Fredrik Steinsvik, 10b, 12.04.2007
Innledning
I dette forsøket skal vi se hva som skjer når man blander de forskellige fargene
Hypotese
Når vi har blandet alle fagene tror jeg at vi vil få en hvit farge.
Utstyr
Lyskilde, med mulighet får å lage fargene rød, grønn og blå ved hjelp av et deksjel.
Beskrivelse
Jeg har ikke fått gjort forsøket, men man må sette ulike farge deksel foran lyskilden. Så sender man fagene mot hverandre og ser hvilken farge de danner.
Resultat og konklusjon
Når vi sendte alle fargene mot hverandre så vi at det ble hvit. Grunnen til dette er at hvit er en blanding av alle farger.
Fordypning
Vis man blander alle fager med maling så blir det ikke hvit, det blir en mørkere blanding. Dette fungerer bare med lys.
Thursday, April 12, 2007
Monday, April 9, 2007
Lysbrytning i linser
Fredrik Steinsvik, 10b, 29.03.2007
Innledning
I dette forsøket skal vi studere lysbrytningen i konvekse og konkave linser.
Hypotese
Når vi lyser igjennom en konveks pleksiglass tror ejg at lystrålene vil gå utover og lenger bort fra hverandre. Mens med et konkavt pleksiglass tror jeg at lystrålen vil brytes mot hverandre og det vil bli dannet er brennpunkt.
Utstyrsliste
- Lyskilde som gir fire parallelle lystråler
- Konveks linse av pleksiglass
- Konkav linse av pleksiglass
- Papir
Beskrivelse
Vi startet med å legge denkonvekse linsen på et blankt ark. Så sendte vi parallelle lystråler langs papirarket inn mot den konvekse linsen. vi skrev ned hva vi så og hva som skjedde med lysstrålene. Så gjorde vi det samme med den konkave linsen.
Tegning
Resultat og konklusjon
Min hypotese var feil.
Når vi sender de parallelle lysstrålene igjennom den konvekse linsen, samlet lysstålene seg, og dannet et brennpunkt. Mens når vi sender de parallelle lysstrålene igjennom den konkave linsen spres alle alle lystrålene seg, bort fra hverandre.
Innledning
I dette forsøket skal vi studere lysbrytningen i konvekse og konkave linser.
Hypotese
Når vi lyser igjennom en konveks pleksiglass tror ejg at lystrålene vil gå utover og lenger bort fra hverandre. Mens med et konkavt pleksiglass tror jeg at lystrålen vil brytes mot hverandre og det vil bli dannet er brennpunkt.
Utstyrsliste
- Lyskilde som gir fire parallelle lystråler
- Konveks linse av pleksiglass
- Konkav linse av pleksiglass
- Papir
Beskrivelse
Vi startet med å legge denkonvekse linsen på et blankt ark. Så sendte vi parallelle lystråler langs papirarket inn mot den konvekse linsen. vi skrev ned hva vi så og hva som skjedde med lysstrålene. Så gjorde vi det samme med den konkave linsen.
Tegning
Konveks linse
Kankavt linse
Bildene er tatt av Thor Erik.
Resultat og konklusjon
Min hypotese var feil.
Når vi sender de parallelle lysstrålene igjennom den konvekse linsen, samlet lysstålene seg, og dannet et brennpunkt. Mens når vi sender de parallelle lysstrålene igjennom den konkave linsen spres alle alle lystrålene seg, bort fra hverandre.
Lysbryting i glass
Fredrik Steinsvik, 10b, 29/3-07
Innledning
I dette forsøket skal vi se hva som skjer med lys som går fra luft til glass.
Hypotese
Jeg tror at lyset går rett fram igjennom glassprimsmen uansett innfallsvinkel.
Utstyr
Lyskilde med en konsentrert stråle
Halvsirkelformet glassprisme
Papir
Linjal
Blyant
Beskrivelse
Vi startet meda sette opp utstyret. Vi plasserte glassprismen på et blankt papir, så tegnet vi omrisset av prismen. Så tok vi bort glassprimet og stiplet opp en rett linje 90grader opp fra omrisset på glassprismen, ved hjelp av en linjal. Vi lå så prismet tilbake på arket (inni omrisset av den), så plasserte vi lystrålen slik at den følgte den rette linjen rett inn i den rette siden av prismet som vi hadde stiplet opp. Vi sammenlignet så inntallsvinkel og brytningsvinkelen. Så økte vi infallsvinkelen mer og mer, for å se hva brytningsvinklene ble.
Tegning
Innledning
I dette forsøket skal vi se hva som skjer med lys som går fra luft til glass.
Hypotese
Jeg tror at lyset går rett fram igjennom glassprimsmen uansett innfallsvinkel.
Utstyr
Lyskilde med en konsentrert stråle
Halvsirkelformet glassprisme
Papir
Linjal
Blyant
Beskrivelse
Vi startet meda sette opp utstyret. Vi plasserte glassprismen på et blankt papir, så tegnet vi omrisset av prismen. Så tok vi bort glassprimet og stiplet opp en rett linje 90grader opp fra omrisset på glassprismen, ved hjelp av en linjal. Vi lå så prismet tilbake på arket (inni omrisset av den), så plasserte vi lystrålen slik at den følgte den rette linjen rett inn i den rette siden av prismet som vi hadde stiplet opp. Vi sammenlignet så inntallsvinkel og brytningsvinkelen. Så økte vi infallsvinkelen mer og mer, for å se hva brytningsvinklene ble.
Tegning
Resultat og konklusjon
Legger man lysstrålen rett mot den rette siden av prismet,vil man få en rett linje, og lystrålen får samme utfallsvinkel som innfallsvinkel.
Vis man sikter lystrålen litt til høyre eller venstre vil lyset få en ommvendt utfallsvinkel. Brytingsvinkelen vil bli omvendt av innfallsvinkelen, unntaget når innfallsvinkelen er 90grader.
Når lys går fra glass til luft fant vi ut at lyset brytes mot innfallsloddet. Dette er fordi når futonene inne i lyset går rett fram når man treffer noe rett, men når lyset skal ut den andre enden, som er U formed, treffer halve delen av futon-bølgen luften først, mens den andre delen av futon-bølgen enda er inne i glasset. Da brytes strålen, og lyset får en knekk som alltid går mot innfallsloddet.
Min hypotese var delvis riktig, når den treffer mitt på den rette siden av primen vil den gå rett fram rett igjenom, men jeg hadde feil når man flytet lystrålen litt til høyre eller venstre.
Legger man lysstrålen rett mot den rette siden av prismet,vil man få en rett linje, og lystrålen får samme utfallsvinkel som innfallsvinkel.
Vis man sikter lystrålen litt til høyre eller venstre vil lyset få en ommvendt utfallsvinkel. Brytingsvinkelen vil bli omvendt av innfallsvinkelen, unntaget når innfallsvinkelen er 90grader.
Når lys går fra glass til luft fant vi ut at lyset brytes mot innfallsloddet. Dette er fordi når futonene inne i lyset går rett fram når man treffer noe rett, men når lyset skal ut den andre enden, som er U formed, treffer halve delen av futon-bølgen luften først, mens den andre delen av futon-bølgen enda er inne i glasset. Da brytes strålen, og lyset får en knekk som alltid går mot innfallsloddet.
Min hypotese var delvis riktig, når den treffer mitt på den rette siden av primen vil den gå rett fram rett igjenom, men jeg hadde feil når man flytet lystrålen litt til høyre eller venstre.
Wednesday, March 28, 2007
Oppgaver - linser og farger
5,13)
a: Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
b: Samlelinsen kan brukes som et forstørrelsesglass når avstanden er mindre en brennvidde (i dette tilfellet 5cm)
c: Vis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på vil bilde bli opp-ned og uklart, i stedet for forstørret.
5,14)
Se på figuren på side 139 i telus, oppgave 5,14. På bildet er den en hel linse og den andre er en halv linse. Hvordan blir bildet med en halv linse?
D er svaret, den øvre halvparten av lyset blir borte.
5,16
Hvilke av disse påstandene om solspekteret er riktige?
A -Vi ser vanligvis ikke fargene i solspekteret fordi vi blir blendet av det hvite lyset.
B -Spekteret består av nøyaktig syv farger
C -Vi kan få fram fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass.
D -Solspekteret oppstår når fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass. E -Et prisme tar bort de hvite lysstrålene slik at fargene kommer tydeligere frem.
F -Det røde lyset brytes minst i et prisme.
Rød farge er riktig, altså C og F er riktig.
5,18
a: Hvit er en blanding mellom alle farger. Når fargene treffer snøen reflekteres alle fargene ut igjen, og dermed ser snøen hvit ut.
b: Når vi ser noe svart er det fordi sol-lyset ikke reflekterer fargen. Man ser det egentlig ikke, det er bare omriset rundt figuren.
c: Mørke klær tiltrekker seg lys(varme) og da blir man varm, mens lyse klær skytter fra seg lyset(varmen) og man blir ikke så varm.
5,19
Når vi skal kjøpe klær, kan det være lurt å ta med seg plagget bort i dagslyset for å se på fargene. Den beste forklaringen på dette er:
B: Lampelyset inni butikken gjengir ikke fargene på riktig måte.
a: Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
b: Samlelinsen kan brukes som et forstørrelsesglass når avstanden er mindre en brennvidde (i dette tilfellet 5cm)
c: Vis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på vil bilde bli opp-ned og uklart, i stedet for forstørret.
5,14)
Se på figuren på side 139 i telus, oppgave 5,14. På bildet er den en hel linse og den andre er en halv linse. Hvordan blir bildet med en halv linse?
D er svaret, den øvre halvparten av lyset blir borte.
5,16
Hvilke av disse påstandene om solspekteret er riktige?
A -Vi ser vanligvis ikke fargene i solspekteret fordi vi blir blendet av det hvite lyset.
B -Spekteret består av nøyaktig syv farger
C -Vi kan få fram fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass.
D -Solspekteret oppstår når fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass. E -Et prisme tar bort de hvite lysstrålene slik at fargene kommer tydeligere frem.
F -Det røde lyset brytes minst i et prisme.
Rød farge er riktig, altså C og F er riktig.
5,18
a: Hvit er en blanding mellom alle farger. Når fargene treffer snøen reflekteres alle fargene ut igjen, og dermed ser snøen hvit ut.
b: Når vi ser noe svart er det fordi sol-lyset ikke reflekterer fargen. Man ser det egentlig ikke, det er bare omriset rundt figuren.
c: Mørke klær tiltrekker seg lys(varme) og da blir man varm, mens lyse klær skytter fra seg lyset(varmen) og man blir ikke så varm.
5,19
Når vi skal kjøpe klær, kan det være lurt å ta med seg plagget bort i dagslyset for å se på fargene. Den beste forklaringen på dette er:
B: Lampelyset inni butikken gjengir ikke fargene på riktig måte.
Friday, March 23, 2007
Refleksjon i krumme speil
Fredrik Steinsvik, fredag 23.mars.2007
Innledning
I dette forsøket skal vi se hva som skjer når lysstråler reflekteres mot krumme speil.
Utstyr
lyskilde som gir fire konsentrerte lystråler
konkavt speil
konvekst speil
mørkt rom
Hypotese
Jeg tror at på både konvekst og konkavt speil vil strålene gå innover å lage et brennpunkt.
Framgangsmåte
Vi startet med å sette opp utstyret. En lampe med gitter, en konkavt speil. Så slo vi av lyset. Vi så at alle strålene gikk innover, og det ble dannet et brennpunkt, slik som på parabolen. Så snudde vi det konkave speilet og da ble det til et konvekst speil. Da så vi at alle strålene gikk utover, og det ble ikke noe brennpunkt.
Tegning
Her er bildet av et konkavt speil (til venstre), og et bilde av et konvekst speil. Bildene er hentet fra mediemappen-Thor Erik sine bilder.
Resultat og konklusjon
Vi fant ut at stårlene som kom inn i det konkave speilet gikk ut i alle kanter, mens i det konvekste speilet så gikk strålene sammen og det ble dannet et brennpunkt. (brennpunkt er der alle strålene møtes)
Innledning
I dette forsøket skal vi se hva som skjer når lysstråler reflekteres mot krumme speil.
Utstyr
lyskilde som gir fire konsentrerte lystråler
konkavt speil
konvekst speil
mørkt rom
Hypotese
Jeg tror at på både konvekst og konkavt speil vil strålene gå innover å lage et brennpunkt.
Framgangsmåte
Vi startet med å sette opp utstyret. En lampe med gitter, en konkavt speil. Så slo vi av lyset. Vi så at alle strålene gikk innover, og det ble dannet et brennpunkt, slik som på parabolen. Så snudde vi det konkave speilet og da ble det til et konvekst speil. Da så vi at alle strålene gikk utover, og det ble ikke noe brennpunkt.
Tegning
Her er bildet av et konkavt speil (til venstre), og et bilde av et konvekst speil. Bildene er hentet fra mediemappen-Thor Erik sine bilder.
Resultat og konklusjon
Vi fant ut at stårlene som kom inn i det konkave speilet gikk ut i alle kanter, mens i det konvekste speilet så gikk strålene sammen og det ble dannet et brennpunkt. (brennpunkt er der alle strålene møtes)
Thursday, March 22, 2007
Mål for arbeid og lys og farge!
Dette er mine læringsmål for dette arbeidet om lys og farger.
1. Jeg kan forklare hvordan lys beveger seg og hvordan det er mulig at vi kan se ting.
2. Jeg kan forklare og demonstrere begrepene refleksjon, innfallsvinkel og refleksjonsvinkel i forbindelse med lys.
3. Jeg kan forklare lysbrytning ved hjelp av eksempler og figurer.
4. Jeg kan bruke begrepene brennvidde, brennpunkt, konveks og konkav til å forklare hvordan en brille fungerer.
5. Jeg kan sette navn på de ulike delene av øyet, og forklare hva oppgaven til de ulike delene er.
1. Jeg kan forklare hvordan lys beveger seg og hvordan det er mulig at vi kan se ting.
2. Jeg kan forklare og demonstrere begrepene refleksjon, innfallsvinkel og refleksjonsvinkel i forbindelse med lys.
3. Jeg kan forklare lysbrytning ved hjelp av eksempler og figurer.
4. Jeg kan bruke begrepene brennvidde, brennpunkt, konveks og konkav til å forklare hvordan en brille fungerer.
5. Jeg kan sette navn på de ulike delene av øyet, og forklare hva oppgaven til de ulike delene er.
Refleksjon i speil
av Fredrik Steinsvik
Utstyr
Lampe m/gitter eller laserpenn
Flatt speil
Gradskive
Hensikt
I dette forsøket skal vi sjekke hvordan innfallsvinkel og refleksjonsvinkel henger sammen.
Hypotese
Jeg tror at refleksjonsvinkelen er akkurat like stor som innfallsvinkelen.
Denne filmen er hentet fra youtube, men visser akkuratt det vi gjorde.
Beskrivelse
Vi satt opp et speil fastmontert på en gradskive. Vi lyste så med en lampe med gitter inn i speilet. Så så vi at innfallsvinkelen var helt lik som utgangsvinkelen. Vi prøvde først med 10 grader, så gikk vi oppover til 80 grader. Innfallsvinkelen følgte utgangsvinkelen til en vær tid.
Resultater
Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel
10 grader 10 grader
20 grader 20 grader
30 grader 30 grader
40 grader 40 grader
50 grader 50 grader
60 grader 60 grader
Resultatet av strålingen mot det plane speilet var at innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen var like stor. I = R
Konklusjon
Vi fant ut at refleksjonsvinkelen er alltid like stor som innfallsvinkelen. Dette var det jeg også tippet i min hypotese, den var altså riktig.
Utstyr
Lampe m/gitter eller laserpenn
Flatt speil
Gradskive
Hensikt
I dette forsøket skal vi sjekke hvordan innfallsvinkel og refleksjonsvinkel henger sammen.
Hypotese
Jeg tror at refleksjonsvinkelen er akkurat like stor som innfallsvinkelen.
Denne filmen er hentet fra youtube, men visser akkuratt det vi gjorde.
Beskrivelse
Vi satt opp et speil fastmontert på en gradskive. Vi lyste så med en lampe med gitter inn i speilet. Så så vi at innfallsvinkelen var helt lik som utgangsvinkelen. Vi prøvde først med 10 grader, så gikk vi oppover til 80 grader. Innfallsvinkelen følgte utgangsvinkelen til en vær tid.
Resultater
Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel
10 grader 10 grader
20 grader 20 grader
30 grader 30 grader
40 grader 40 grader
50 grader 50 grader
60 grader 60 grader
Resultatet av strålingen mot det plane speilet var at innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen var like stor. I = R
Konklusjon
Vi fant ut at refleksjonsvinkelen er alltid like stor som innfallsvinkelen. Dette var det jeg også tippet i min hypotese, den var altså riktig.
Bilde av forsøket, tatt av Thor Erik
Subscribe to:
Posts (Atom)